Klarer ikke formulere meg
Syns jeg ikke trenger å si det jeg tenker sjøl, når Lev sier det så mye bedre enn meg
Eksamen, hva er det?
I'mma genious in France
...
Kjære Julenissen, jeg har prøvd så godt jeg kan å være snill i år, og ønsker jeg meg bare bedre selvtillit og mindre angst, tusen takk på forhånd.
Odé to Coffee
You fill me with emotions I didn't knew I could feel
You flow trough me like adrenalin do, when I jump off the 3 meter diving board by the pool
Or when I kiss a guy I really like
You give me the shivers
Lots of energy balled up inside, seeping out in weird outbursts of song
Or crazy updates on facebook
You make me happy when I'm sad
And everything is hopeless
You help me realise that nothing really matter
So I may as well do my homework after all
Since it doesn't matter
Men hvorfor er ikke gutter smarte nok til å bare se på rompa og si "der er en ræv"?
Linda er nå 20 år! Og slik feiret vi det;
- Musikken tilhører geniale Erlend & Steinjo(Hello Carousell og Das Gebursdag)
Noe jeg IKKE er
Det faktum at jeg ikke for mitt bare liv klarer å redigere auditionvideoen min, beviser en ting ihvertfall; Jeg finnes ikke narsisistisk.
Selv om jeg burde få ræva i gir og gjøre den ferdig. Faen.
Eldre menn og den feilen i hjernen min som gjør at jeg elsker dem
Jeg er et helt vanlig menneske, med helt vanlige interesser, nogen lunde. Jeg er en helt vanlig jente, med helt vanlige jenteinteresser. Ja, jeg mener hannkjønn. Og jeg mener vanlig interesse i hannskjønn som i hannkjønn på min egen alder, med samme interesser, og som forhåpentlig vis er litt tilgjengelige. Men noen ganger glimter meg til med virkelig galskap innen akkurat dette temaet. Jeg er veldig klar over hvor merkelig det er, men jeg kan ikke for mitt bare liv forklare hvorfor pulsen min øker og jeg rødmer som en fjortenåring ved synet av dette:
Eller dette:
Eller dette:
Eller til og med dette:
Det er et under av dimensjoner hvordan jeg kan være så tiltrukket av en så usexy mann som Steve Buscemi. Men det er bare noe med ham, hvor kynisk han alltid er(rollene hans, ihvertfall) og, nei, jeg aner ikke. Og hadde jeg møtt Chritopher Walken eller Willem Dafoe på gaten hadde jeg nok løpt for harde livet i motsatt retning. Men Colin Mochrie er jo morsom. Jeg tror kanskje det er derfor han er på lista over. Hm.
Det er kanskje litt lettere å skjønne hvorfor jeg liker han her:
Eller han her:
Selv om han noen ganger ser sånn ut:
Men det gjør han ikke noe mindre sexy for det.
Minor meltdown og andre uviktige bekymringer
Caution; there will be minor emoing
Alltid bedre ut enn inn, sier nå jeg.
Okey, så hadde jeg egentlig tenkt å blogge om mitt lille parykkeventyr i helga, men fikk aldri sosa meg til å redigere videoen, som jeg egentlig ikke ble så fornøyd med i utgangspunktet. Men den kan komme seinere. Jeg fikk og bare sosa meg til å halveis gjøre leksene mine, og nå er jeg trøtt og uladd. Men jeg visste at denne dagen ville komme, samme som jeg vet at den går igjen snart.
Btw.
Jeg drømte inatt at Danvik innviterte tidligere elever til seg for å 'vise' de nye hvordan man var elev der. Så var det bare altfor få som kom, og Steffen hadde rødt hår, og jeg fant Linda og Ingrid, og vi hadde en egen liten reunion for oss selv på verandaen(?) med eplejuice og solnedgang.
Ja, det er random, men shit-au.
Resultatet av en helg på Paris Manga
IT'S ALIIIIVEEEE!!
(bloggen altså)
- Vær snill, jeg har aldri lagd en sånn videoblogg før
Såh, jeg har lagd min første videoblogg, og var så opptatt av å få det til ordentlig at jeg glemte å nevne alt det morsomme, og istede bare brifa med det jeg har kjøpt. Meh, jeg lærer vel etter hvert.
Her er noen videoer fra eventet, så dere kan se hvordan det var der. Og by the by, jeg skjønner heller ikke hva de sier:p
FUN! :D
Oy with the poodles, already!
Da var jeg ferdig med gilmore girls. Og sitter igjen med en sånn tom følelse. det kjennes som om det er et hull i meg i sjelen min, i tiden, og alle de karakterene ejg har blitt så glad i kommer jeg aldri til å se igjen. Det er nesten som når noen dør. Det er spesielt å føle så mye bare på grunn av en tv-serie. men nå er det bare meg igjen. og det føles litt ensomt. på en annen side, så kan jeg fungere som et blankt ark, åpen for nye inntrykk og impulser og følelser og opplevelser. Jeg tror det er bra å føle sånn nå, særlig siden jeg snart skal flytte til et nytt land, hvor jeg ikke kan snakke med noen. Det er en skummel tanke. Men jeg gleder meg. Veldig.
